Viser innlegg med etiketten Div. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Div. Vis alle innlegg

onsdag 6. november 2013

Tenner lys for lille Ylva

I kveld tenner jeg lys for lille, vakre Ylva og familien hennes. 
Nå har hun reist til Gud og har fred.
Nå leker og ler hun igjen.

Familien er i mine bønner!


Klem Anette

fredag 25. oktober 2013

Woohoo, it`s friday..



Og der var det helg igjen! Etter at jeg fikk barn så bare flyyyr dagene av gårde. Og etter at jeg fikk barn var det slutt på helgefreden ;)
Jeg ser dette bildet øverst veldig mange plasser for tiden. Og må jo si at jeg syntes den er morsom! For det stemmer jo! :)

Jeg har hatt barn i over 7 år nå, og enda kan jeg glemme meg bort og tenke "Yes, helg! I morgen skal jeg sove leenge"

Ha ha ha, ja gjett om det skjer :)

Og jeg kan være trøtt og sur en lørdagsmorgen kl 7 når barna våkner. ( jeg er nemlig det største B menneske som finnes på denne jord). 
Tenke at jeg er trøtt og sliten. Jeg fortjener å sove, fortjener å hvile, trenger å hvile.

Men så, så klatrer to gutter oppi senga mi, legger seg under dyna mi og inn i armene mine.
Og når jeg ligger der, trøtt i kroppen, sliten og kjenner varmen fra kroppene deres, lukter i håret deres og hører stemmen deres som sier " God morgen mamma, jeg elsker deg. For evig og alltid"

DA skjønner jeg det!

Det eneste jeg faktisk trenger, er akkurat dette!
Å kjenne kjærligheten fra to små barn som bare vil være med mammaen sin!
Finnes det noe bedre i denne verden?

Ungene mine har en helt egen evne. Når jeg er på det punktet hvor jeg holder på å sprekke,sprekke av mas og hopping og hyling ( som nå når jeg sitter her og prøver å skrive et blogginnlegg, og ungene står rundt meg og maser om alt og ingenting, og jeg ber til Gud om at mannen skal komme inn døra snart) 

Men akkurat der, når jeg kjenner det bobler inni meg, da snur minstemann seg mot meg og sier med englestemmen sin " Eg elske deg mamma"
Og jeg ?  jeg smelter...

For en god stund siden ramlet jeg over facebooksiden til pappaen til Ylva. Lille Ylva som har kjempet så lenge mot sykdom. Og etter at jeg begynte å følge deres daglige kamp, setter jeg så mye mer pris på alt. Jeg sier ikke at jeg ikke blir sur eller oppgitt eller sliten, men når det skjer, så tenker jeg på Ylva og familien henens. Da husker jeg hvor heldig  og velsignet jeg faktisk er som har to friske barn! To barn fulle av liv og røre og kjærlighet. Og jeg takker Gud!



I kveld tenner jeg et lys for Ylva! Den nydelige lille jenta som har kjempet sitt livs kamp. 
Jeg sender en bønn til Gud og ber om at hun og familien skal få hvile og fred!

Sett pris på barna dine, ikke ta de for gitt! 
Nyt hvert sekund, selv de slitsomme!
Vi er faktisk velsignet som får oppleve de.

Klem Anette



onsdag 23. oktober 2013

I dont need therapy. I need a hug!

Våre liv er det tankene våre gjør det til.


Har du tenkt på dette noengang? Det er faktisk slik at tankene våre styrer oss. Hvis du tenker at du er mislykket  mange nok ganger, vil du etterhvert tro det! Og det er ganske farlig. Det er viktig å lære seg og kaste vekk slike tanker når de kommer, så de ikke får grobunn i deg. Får de sette seg fast hos deg, vil de være med å ødelegge for deg. Ofte merker en ikke engang at en tenker disse tankene, så det er viktig å bli obs på de! Så med engang de kommer, kan du kaste de vekk og si til deg selv " Nei, det stemmer ikke" Jeg ER god nok!
Flere og flere går til psykolog i dag. Og jeg sier IKKE at det er noe galt i det. Jeg måtte selv gjøre det i en periode for å lære å kaste vekk slike tanker. Og jeg er enda på vei :)


( Lite blikk på gjestedoen)

Mye av grunnen til at mange tenker så negativt om seg selv er blant annet at vi ikke er flinke nok til å ta vare på oss selv OG hverandre! Vi er så opptatte med alt som MÅ gjøres, at vi glemmer å gjøre det viktigste av alt : Ta tid for oss selv og de vi elsker!
Jeg TROR at hadde vi vært bedre til å elske oss selv OG hverandre hadde vi alle hatt det bedre!

 Husker du hvor godt det var den gangen du var trist og lei, og en venn ga deg en skikkelig god klem og sa at hun/han var glad i deg ? 

Når var forrige gang du ga en venn eller bekjent en god klem og spurte helt oppriktig med et åpent hjerte "hvordan HAR du det?" 
Eller smilte til en fremmed på gaten? Et smil kan forandre hele dagen til en person!

( tatovering jeg kjøpte med når jeg kjøpte til ungene)

Mye av problemene kunne vært løst med kjærlighet tror jeg :)


En STOR klem til alle dere der ute <3