Og der var det helg igjen! Etter at jeg fikk barn så bare flyyyr dagene av gårde. Og etter at jeg fikk barn var det slutt på helgefreden ;)
Jeg ser dette bildet øverst veldig mange plasser for tiden. Og må jo si at jeg syntes den er morsom! For det stemmer jo! :)
Jeg har hatt barn i over 7 år nå, og enda kan jeg glemme meg bort og tenke "Yes, helg! I morgen skal jeg sove leenge"
Ha ha ha, ja gjett om det skjer :)
Og jeg kan være trøtt og sur en lørdagsmorgen kl 7 når barna våkner. ( jeg er nemlig det største B menneske som finnes på denne jord).
Tenke at jeg er trøtt og sliten. Jeg fortjener å sove, fortjener å hvile, trenger å hvile.
Men så, så klatrer to gutter oppi senga mi, legger seg under dyna mi og inn i armene mine.
Og når jeg ligger der, trøtt i kroppen, sliten og kjenner varmen fra kroppene deres, lukter i håret deres og hører stemmen deres som sier " God morgen mamma, jeg elsker deg. For evig og alltid"
DA skjønner jeg det!
Det eneste jeg faktisk trenger, er akkurat dette!
Å kjenne kjærligheten fra to små barn som bare vil være med mammaen sin!
Finnes det noe bedre i denne verden?
Ungene mine har en helt egen evne. Når jeg er på det punktet hvor jeg holder på å sprekke,sprekke av mas og hopping og hyling ( som nå når jeg sitter her og prøver å skrive et blogginnlegg, og ungene står rundt meg og maser om alt og ingenting, og jeg ber til Gud om at mannen skal komme inn døra snart)
Men akkurat der, når jeg kjenner det bobler inni meg, da snur minstemann seg mot meg og sier med englestemmen sin " Eg elske deg mamma"
Og jeg ? jeg smelter...
For en god stund siden ramlet jeg over facebooksiden til pappaen til Ylva. Lille Ylva som har kjempet så lenge mot sykdom. Og etter at jeg begynte å følge deres daglige kamp, setter jeg så mye mer pris på alt. Jeg sier ikke at jeg ikke blir sur eller oppgitt eller sliten, men når det skjer, så tenker jeg på Ylva og familien henens. Da husker jeg hvor heldig og velsignet jeg faktisk er som har to friske barn! To barn fulle av liv og røre og kjærlighet. Og jeg takker Gud!
I kveld tenner jeg et lys for Ylva! Den nydelige lille jenta som har kjempet sitt livs kamp.
Jeg sender en bønn til Gud og ber om at hun og familien skal få hvile og fred!
Sett pris på barna dine, ikke ta de for gitt!
Nyt hvert sekund, selv de slitsomme!
Vi er faktisk velsignet som får oppleve de.
Klem Anette
